Helene reiser til Englelandet

Turen til Swansea startet klokken 4 om natten og endte 6 om dagen. Alså en syk lang reise! Min snille bror stilte trøtt i trynet og kjørte meg opp til Flesland hvor jeg traff Millis. Vi var ganske nervøse begge to, og tenkte faen.. Jela bra ide!

Så kom vi frem til Gatwick. Skolen til Mille, Kingston, stod og ventet på henne med knall grønne t-shorter. Umulig å ikke se de. Så mens hun hilste på dem gikk jeg å fant ut hvordan i helsikken jeg skulle komme meg til Swansea! Men engelskmenn er jo kjent for å være hjelpsom og hyggelig, så jeg fant ut fort hvor jeg skulle gå. Så meg og Mille dro all bagasjen med oss et godt stykke og kjøpte en bussbillett. Og etter å ha dradd alle koffertene, og believe me(!) det var en del kofferter, ned og opp noen syke veier satt vi oss ned på en kafe til jeg skulle dra.

Plutselig var jeg alene helt på egenhånd. En utrolig rar følelese. Dagen før angret jeg utrolig mye og tenkte at jeg kanskje bare skulle drite i hele greien, men akkurat då syns jeg det var utrolig spennede. På bussterminalen var det ekstremt trangt og mange mennesker. Og jeg var ikke sikker på hvilken buss som var min, så du kan si jeg stresset og slet litt akkurat då. Men så kom bussen og ut kom det to glisende bussjafører, en med tjukk rastaflette og han andre var skalla^^ Etter at de hadde lasset inn koffertene mine skulle jeg tilbake med trillen, og "rastafletten" sa han skulle vente til alle sammen var ombord. Men det som skjedde var at han hadde glemt seg og holdt på å kjøre idet jeg gikk bort til bussen. Han skyldte på det at han bare skulle tulle med meg å se hvordan jeg reagerte. Men det var jo ikke tilfelle!:p

Så den bussturen som jeg trodde skulle vare i en tre, max fire timer endte i seks timer! Med bare ett eple og litt vann. Ikke så godt planlagt. Men turen gikk greit, og når jeg kom fram tok jeg en taxi opp til skolen. Der ble jeg vist inn på et rom hvor jeg skulle få nøkkelen. Så kom en som het Steven og hjalp meg til rommet E01 på Dylan Thomas Halls. Han fortalte meg at Swansea hadde et bra nattliv, så det gleder jeg meg masse til!! Jeg ble positivt overrasket over rommet, for jeg trodde jeg skulle bo i et lite kott i 10 mnd.

Litt senere gikk jeg ut i gangen og møtte på naboen, Inger. En kjempe grei jente fra Halden. Fant tonen med henne ganske fort, og vi bestemte oss for å gå ut å spise. Vi fant en typisk engelsk pub/kafe som fortsatt var åpen. Tror de stenger kafeene litt tidligere her enn i Norge. Men har jo ikke sett alle stedene endå, så det finnes vel andre som er åpne lengre. Forhåpentlighvis! Så på pubben bestilte vi lakse filet og en carlsberg og satt oss blandt de lokale pub-hengerne. Etter det tok vi oss en tur og gikk oss vill. Vi har funnet ut at vi begge har dårlig stedsans. Men vi fant fort frem med litt hjelp av en hyggelig engelskmann. Utrolig hvor grei de egentlig er. Når vi kom hem fikk vi pute og dyne ( Noe vi, eller Inger stesset med å forklare at hun trengte. Dyne er ikke et engelskord som vi har liggende inne i hovve så mye visuell tegnespråk måtte til.) av en svett mann. Så ordnet vi med internett og gikk å la oss.

So far so good! :D

Dette er bilder fra bussturen og rommet. Bilder fra selve byen Swansea kommer senere. Legg merke til Look-in-closet'e mitt! Løv it <3

Onsdag 15 September

I dag startet meg og Ingrid å gå ned til strandprommenaden, som var utrolig lang og skikkelig fin! Litt brunt vann men:p Ingrid hadde lyst å hoppe uti men klarte å holde seg. Så gikk vi på en SVÆR Fresco butikk som har ALT! Alt som en kan tenke seg. Så det ble en del shopping. Plutselig trengte vi det, og så det. Så vi endte med å leie en taxi for å ikke slite oss i hel! Men før det så måtte Inger på adapter-shopping. Som tok en evighet. Og jeg stod utenfor Frescoen og ventet, og ventet. Og ventet. Hun hadde gått seg vill både utenfor og innenfor senteret. Og ingen av oss hadde telefon nummeret til hverandre. Så eg kan trykt si at eg har funnet en som er mer vims enn meg ( den var til min mor ^^). Men så kom hun tilslutt etter en del bemerkninger fra Fresco-folka på 60 om at hun garantert hadde gått seg vill, for butikken var rett over gaten.
Senere handlet vi felles middag og spiste kylling og ris med en sinnsykt sterk peppersaus. Men det var godt. Og da kom tredjemann av fem, Mona. Så snart er det kafe tid med dem :)